Strikkemaskin
Museet på Nesna har en flatstrikkemaskin merket ”hurtigstrikkemaskinen Herkules nr. 66700” Johan Hammer, Trondheim. Sannsynligvis er maskinen produsert tidlig 1900-tallet.
Jonette Pedersen (1896-1993) på Alsøya på Tomma eide og brukte strikkemaskinen i over 50 år. Strikkemaskinen fikk hun i 20-årsgave av sin far Fredrik Pedersen. Han hadde kjøpt den brukt av Karen på Fløten, som da var reist til Amerika. Resten av sin yrkestid livnærte Jonette seg av å strikke på denne maskinen. Strikkemaskinen var montert på kjøkkenet og Jonette brukte den flittig. Når mannen var på lofotfiske kunne hun sitte hele natta å strikke.Produksjonen var stor. Det var gensere, jakker, undertøy, strømper og sokker. Mannfolklester var særlig populært. Disse vasket hun og tovet med parfymert såpe så brukerne fikk litt godlukt på føttene.
Jonette brukte maskinen helt til hun var over 80 år. Hun døde i 1993, 97 år gammel. Hun var da kommunens eldste innbygger. I 1995 fikk Nesna bygdemuseum strikkemaskinen i gave av Jonettes sønn.
Maskinstrikking
Prinsippet med strikke på maskin er det samme som ved håndstrikking. En tråd føres slik at den danner kjedede løkker som festes til hverandre. Men det anvendes et sett med nåler istedenfor pinner. Framdelen av nålene er bøyd slik at den omslutter tråden. Ved bevegelse fram og tilbake dannes maskene fortløpende etter hverandre.
Det skilles mellom rundstrikkemaskiner og flatstrikkemaskiner. Rundstrikkemaskinene ble særlig brukt til å strikke strømper. På en slik maskin ligger nålene på en sylinder. Flatstrikkemaskiner, også kalt langstrikkemaskiner, har nålene liggende i et spor på en rett skinne. Denne varianten bruktes særlig til å strikke skjerf, gensere og lignende.
Strikkemaskinens historie strekker seg langt tilbake i tid. Allerede i 1589 ble den første vellykkede strikkemaskinen for strømper konstruert av en engelsk prest. Det var en manuell flatstrikkemaskin. Maskinen minte utseendemessig om en vevstol og ble til å begynne med kalt strikkeramme.
De første strikkemaskinene kom til Norge i løpet av 1700-tallet, men fikk ikke et virkelig gjennombrudd før på midten av 1800-tallet. Det gjaldt både utvikling av helmekaniserte strikkemaskiner innen tekstilindustrien og mindre håndstrikkemaskiner. De strikkemaskinene som ble utviklet i perioden 1850-1900 la stort sett grunnlaget for dagens strikkemaskiner.
På slutten av 1800-tallet økte håndstrikkemaskiner til enkeltpersoner i popularitet. Maskinene ble oftest brukt av kvinner og de strikket på bestilling. I 1902 var det ca. 600 slike håndstrikkemaskiner i Norge og antallet var voksende. Tidligere hadde håndstrikking vært en måte å skaffe seg kontanter på, men denne attåtnæringen ble i stor grad erstattet av maskinstrikking.
Et utbredt system var at agenter som solgte maskiner kjøpte de ferdige produktene, gjerne strømper, for videresalg Teknisk museum har for eksempel en rundstrikkemaskin fra 1931 som kostet ca. 500 kr. Ved å betale 50 kroner ekstra kunne kjøperen få levere ferdige strømper til firmaet som solgte maskinen. Denne ordningen var en form for hjemmebasert manufaktur.
Strikkemaskinselger
Den utstilte maskinen er en flatstrikkemaskin av merket Herkules. Den er også merket ”Johan Hammer Trondheim”. I tillegg til strikkemaskiner solgte Johan Hammer blant annet symaskiner, klesruller, kjøttkverner, skomakermaskiner, korketrekkermaskiner og pølsemakermaskiner. Firmaet annonserte ofte i avisene på Helgeland rundt 1900. I annonsene står det at firmaet hadde Trondheims største lager av symaskiner og strikkemaskiner. I en annonse fra 1905 tilbys strikkemaskiner av merket Victoria til nedsatt pris. Denne maskinen var tyskprodusert. Om strikkemaskinen Herkules vet vi foreløpig ikke noe mer. Kanskje var den også produsert i Tyskland. Idag står den oppmontert og utstilt på museet, fullt brukbar.
|