Artikler
Herøy kommunes informasjonsavis "Herøyfjerdingen" kjører en serie med artikler om forskjellige gjenstander på bygdesamlingen. Disse er nå lagt ut her på Helgeland Museums nettsider.
| 15 Viksdalstiner |
![]() |
| 04.07.2008 14:16 |
| Artikler > |
av Børge Evensen
17- og 1800-tallsfenomenet rosemaling er vel noe av det første en tenker på i forbindelse med norsk folkekunst og husflid. Både møbler, bruksgjenstander av tre og hele interiører ble utsmykket med blomsterranker, bladverk og grasiøse kruseduller. Denne formen for dekorasjon er hovedsakelig assosiert med bondemiljøer i dalfører sørpå. Men også langs kysten kan en finne rosemalte gjenstander – særlig de såkalte “Viksdalstinene”.
Her i Nord-Norge var det egentlig få sterke og distinkte regionale tradisjoner innen rosemaling, selv om det fantes en og annen utøver her også. Likevel har vi en kategori rosemalte gjenstander som er godt representert i samlingene til de fleste kulturhistoriske museer langs kysten – nemlig tiner malt i “Viksdalsstilen”.
Viksdalsmalingen hadde sin storhetstid på 1800-tallet og frem til ca. 1920. Opphavsmannen het Kristen Kjelstad (1766-1844), og stilen går derfor av og til også under betegnelsen “Kjelstadmaling”. Kjelstad lærte også opp sambygdingene i håndverket. Fremstillingen av rosemalte skrin, esker og tiner antok dermed industrielle proporsjoner, og husfliden ble en av de viktigste inntekstkildene for folket i Viksdalen. Årlig skal det ha blitt produsert over 20.000 gjenstander her.
Oval “Viksdalstine” etter Arthur Nordhus, Sør-Herøy. Hanken på lokket er en nyere tilføyelse.
Viksdalsmalingen skiller seg dermed ut fra det meste av annen rosemaling, i og med at gjenstandene ikke ble laget for egen bruk eller for bestemte oppdragsgivere, men var masseproduserte industrivarer spesifikt beregnet for salg på det åpne marked. De ble hovedsakelig solgt i Bergen, og derfra spredt langs hele kysten (og også til utlandet):
«Handverkarane laga gjerne botnar og sveip til korgene som "halvfabrikat" heime, bunta dei saman slik at dei tok liten plass og førde dei med seg til Bergen. Der monterte dei korgene, rosamåla dei og selde husfliden antan på torget eller ved hussal» (fra hjemmesidene til NRK Sogn og Fjordane)
Siden produksjonen skjedde i skjæringspunktet mellom kunst, husflid og “hjemmeindustri” kan vel den kunstneriske verdien til den masseproduserte rosemalingen sies å være noe tvilsom. Dekoren skulle være snar å male, og består av buede streker, S-former eller flettede spiraler i gult, svart eller blått, helst på rustrød bunn. Svart, grønn eller koboltblå bunn forekommer også, likeledes umalt bunn med synlig trestruktur. Den avbildede tinen har svart og gul dekor på rød bunn, alt noe bleket i årenes løp.
Rund tine med lokk etter Johan Johansen, Seløy.
Bygdesamlingen har fire tiner fra Viksdalen. En er gitt av Asbjørn Nikolaisen, Gotteløy, en er kjøpt på auksjon etter Arthur Nordhus, Sør-Herøy, en er etter Johan Johansen, Seløy, og en er av ukjent opphav (“gjevar glømt”, som det står i protokollen). Det er vel nærliggende å tro at disse tinene er kommet til Herøy med returnerende tørrfiskjekter.
Tinene er sveipet. Dvs. at veggene består av ett enkelt trespon som er varmet i vann eller damp, før det bøyes slik at det danner en ring. Sponendene er sydd sammen i endene med vidjer. Bunnen består av et tilskåret trestykke, som er festet til sponsidene med trenagler. Sponsidene utgjorde en stor flate som egnet seg godt for dekorativ bemalning.
Sammenføyning på tinen fra Seløy
Kilder:
Klingenberg, Ingvar Aa. 2005: “Bondeantikviteter”, Gyldendal.
Molaug, Svein 1985: «Vår gamle kystkultur», Dreyer.
Munksgaard, Jan Henrik 1980: “Kurver”, C. Huitfeldt Forlag A/S
Hjemmesidene til NRK Sogn og Fjordane
Wikipedia
Først publisert i "Herøyfjerdingen" nr. 2, 2008.
|