Tekst og foto: Anna Ehrhardt 

 

Et mangletøy består av et mangletre med tilhørende manglestokk/kavle, og det ble brukt for å glatte lintøy.

Sammelbegrepet er egentlig mangletøy, men ofte brukes bare ordet mangletre. Det kan ha sin grunn i at dekorerte mangletre ble bevart i større tall enn de enkle stokkene/kavlene. Mangletre selges i dag også som antikviteter.

Mangletreet var ofte rik dekorert, og det kalles også for et manglebrett. Det er ei flat, glatt trefjøl med et håndtak. Håndtaket var ofte utformet som en hest.

Manglestokken kalles også for en kavle. Manglestokken er en rundt trestokk.

Lintøyet rulles rundt manglestokken, og den legges på et bord. Deretter settes mangletreet på tvers over kavlen. Det tas fatt i mangletreet på håndtaket med en hånd, mens den andre hånden legges lengst framme for å gi tyngde. Manglestokken med lintøyet blir nå rullet fram og tilbake på bordet ved hjelp av mangletreet. Slik blir lintøyet glatt. Vær klar over at det er tungt arbeid!

Etter hvert gikk mangletøyet ut av bruk, ettersom strykejern og klesrulle ble mer og mer vanlig.

På 1700- og 1800-tallet var det skikk mange steder at en mann skulle ha et fint dekorert mangletre med når han skulle fri til en kvinne. Her kan en vel lure på om et ekstra fint mangletre kunne forbedre sjansene... I hvert fall er det vel trygt å anta at skikken hjalp til å motivere gutter til å bli dyktige treskærere.

Mangletøyet som vises her er fra 1839. Det eies i dag av Helgeland Museum, avdeling Vevelstad. Det kom til Bygdetunet i Vevelstad i 1984. Opprinnelig tilhørte det Dåret Pedersen (gift med jekteskipperen Erik Hansen), som bodde på Stokka hovedgård i Vevelstad. Senere fikk Lise Olsdatter, som var oppfostret hos Dåret, det. Hun tok mangletøyet med til Vistnes, Vevelstad. Mangletøyet var i bruk der til 1940 årene.