Tekst og bilde: Anna Ehrhardt

 

 

Glasskavl med netting

 

 

 Kavl uten netting

 

Glasskavl som vises her er fra Aasnæs Glassverk, Namdalseid. Verket var i drift i tiden 1813-1883, og begynte alt i 1840-åra å produsere kavl til fløyt på garnbruk og annet. Kavla er således fra tiden mellom 1840 og 1883.

Glasskavlene var på denne tiden et nytt produkt som ble fabrikkert ved flere glassverk. Produksjonen av glasskavler tok slutt i Norge i midten av 1950-åra.

 

Fløyt og søkke er fiskeutstyr. De ble brukt (og brukes) for å holde bl.a. garn i rett stilling i sjøen.

Fløyter skal holde garn (eller andre fiskeredskaper som line) i rett stilling, og forhindre at de synker og bidra til at fiskere finner igjen garnet sitt. Tidligere ble det ofte brukt trestykker som fløyt, men treet ble fort vasstrukket, og garnene kunne synke. Kork og never ble også gjerne brukt.

 

Her vises fløyter av tre (venstre), glass (midten) og kork (høyre).

 

Fra omtrent midten av 1800-tallet ble glasskavler det vanlige. De ble først mest brukt ute på sjøen til større garn eller der det var sterk strøm, men etter hvert bruktes glasskavlene også til mindre garn og andre fangstredskaper (i.e. line). På 1900-tallet kom ballonger av plast, og de er vanlige i dag.

[

Glasskavler fantes i forskjellige størrelser til forskjellige behov.

 

Glasskavler er glasskuler som oftest legges i en netting (i.e. av hamptau). Det var heller ikke uvanlig å sette flere kavler i en «nettpose», slik at de kunne fløyte selv om det var et stort garn festet på dem. Kasser av tre med glasskavler inni fantes også.

 

Til søkke ble det fra tidligste tider brukt stein. I nyere tid ble også skifer med hull i, eller runde skiver av brent leire tatt i bruk. I moderne tid ble bly og andre metaller mer og mer vanlige. I dag finnes også helt forskjellige former for søkker, som brukes i forskjellig sammenheng og etter eget ønske.

Søkker av stein og metall.