Månedens gjenstand i januar 2009 

tilbake

Lambrecht-barometer

Rana, innkomstnr. 2001/33

Da gjenstandsmagasinet i Museumsgården i Rana ble flyttet i fjor høst, ble det oppdaget en rar gjenstand som ingen umiddelbart kunne benevne. Den skapte en viss frykt. Gjenstanden er noe over 1 m lang, og ser ut som et forvokst gammeldags febertermometer montert på en avlang lakkert metallholder. Glassrøret inneholder omtrent 100ml eller 1,35 kg kvikksølv. Det siste var årsaken til frykten.

Hva kunne dette være?

Innkomstjournalen fortalte at objektet sammen med flere var gitt av Molab, en bedrift i Mo industripark, i 2001. Gjenstanden er forløpig ikke katalogisert. Ellers ble det kun opplyst at objektene var måleinstrumenter. De var åpenbart blitt overflødige etter en oppgradering av laboratoriet der de opprinnelig var hjemmehørende.

Et lite skilt på selve gjenstanden viser at den er produsert av firma Wilh. Lambrecht i Göttingen i Tyskland. Firmaet lever i beste velgående og har siden 1859 produsert meteorologiske måleinstrumenter. På bedriftens hjemmeside fant vi bildet av en noe modernisert  utgave av gjenstanden vår. Den er et såkalt Lambrecht-barometer som brukes til presisjonsmåling av atmosfæretrykket.

Lambrecht-barometeret bygger på det samme prinsippet som det første barometeret vi vet om. Det var den italienske vitenskapsmannen og Galileo-eleven Evangelista Torricelli (1608-1647) som sammen med sin elev Vincenzo Viviani (1622-1703) utviklet prototypen i 1643. De to gjennomførte et eksperiment for å løse vannpumpens gåte. På denne tiden var det kjent at vann i vannpumper med tilstrekkelig lange sugerør aldri steg høyere enn knapt 10 m. Dette ble forklart med horror vacui som skulle være en eller annen "kraft" i eller fra vakuum. Viviani og Torricelli fylte et ca. 1m langt, tynt glassrør som var lukket i den ene enden, med kvikksølv. Kvikksølv ble valgt fordi dets høye egenvekt tillot et kortere rør enn vann ville ha krevd. Så lukket de den andre enden med tommelen(!), snudde røret og satte det loddrett i en skål delvis fylt med kvikksølv. De trakk bort tommelen og en viss mengde kvikksølv rant ut av røret. Igjen i røret var en kvikksølvsøyle på omlag 760 mm og et vakuum. De forandret formen til den lukkede rørenden fra flat til halvkuleformet for å teste hypotesen om horror vacui. Det viste seg at søylen var like høy i begge rør. Horror vacui kunne derfor ikke ha forårsaket fenomenet. Torricellis forklaring ble at det måtte være vekten av luftsøyla over skålen utenfor røret som var årsaken. Kvikksølvsøyla var i likevekt med trykket som luftsøylens vekt skapte. Og kvikksølvsøylens høyde endret seg ganske riktig når lufttrykket endret seg som følge av værendringer.

Det første enkle barometeret var blitt til. Det ble naturlisvis forbedret etter hvert, og barometere etter dette prinsippet, er i bruk den dag i dag. Den tidligere måleenheten for atmosfæretrykk, mmHg, skriver seg fra denne typen barometer. En annen obsolet måleenhet for lufttrykk, torr, fikk navnet sitt til ære for Torricelli.

Lambrecht-barometeret har innretninger som gjør det mulig å måle lufttrykket svært nøyaktig samtidig som det er nokså robust. På Molab ble det ifølge tidligere laboratoriumsansatt Per Bernersen brukt under bestemmelsen av karboninnholdet i stålprøver fra jernverket der man trengte ytterst presise målinger av atmosfæretrykket.

Lambrecht-barometeret i samlingen er en del av Ranas materielle industrihistorie samt et lite stykke vitenskapshistorie. Dessverre stiller det store krav til håndtering og oppbevaring. Kvikksølvutslipp skal som kjent absolutt ikke forekomme. Gjenstandens videre skjebne er derfor noe uviss. Inntil videre kan den beskues etter avtale med undertegnede.

Av Barbara Priesemann (tekst) og Stig Lundmo (foto)