Halmøy er et fiske- og fuglvær i Vega kommune sør-vest av hovedøya Vega. Været er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1614. I 1701 er det en husmannsfamilie som bor der, men i 1852 er de blitt selveiere og har et folketall på 11 i 1865. Det ble på denne tiden ført opp buer for fiskere og kobbeskyttere.

 

 

 

Halmøystua som er det eldste huset en kjenner til fra Halmøy, kan være ca 350 år gammelt. Det er et hus tømret i rundtømmer og sto opprinnelig på toppen av øya, men ble senere flyttet lengre ned i bakken. Ut fra merker i tømmeret, har stua sikkert blitt påbygd i denne forbindelse. Halmøystua var bolig for fiskerbondefamilien til de bygde nytt hus på slutten av 1800-tallet. Etter den tid ble den brukt i særlig grad til dunrensing, og den siste som bodde der var ”dunkjerringa” Marthe Hansdatter som døde rundt 1920. Hun renset all duna som blei samlet inn fra reirene i været.

 

 

 

Huset har opprinnelig hatt grue som er tatt ut, da det er nyere tømring mellom stuerom og gang som bildet viser.

De siste som bodde på Hamløy, flyttet i 1948, og den gamle bygninga ble lite vedlikeholdt. Eierne så seg lite i stand til fortsatt å ta vare på den, og den ble derfor gitt til Vega bygdemuseum i 1978.

 

Museet demonterte bygningen og fraktet den på ei lita skøyte til Vega for videre transport til Vega bygdemuseum, som ligger i Gladstad sentrum. Der ble den satt opp på nytt. Siden har huset vært benyttet som en del av museumsvirksomheten for Vega bygdemuseum.

 

 

 

Med nye tanker om museumsvirksomhet, og det store fokus på Vegaøyan verdensarvområde, som Halmøy er en del av, har det vært arbeidet med å få flyttet Halmøystua tilbake til der den opprinnelig var satt opp. Dette er en prosess som tar noe tid, men det er sikkert at ei lita fiskerbondestue som har stått på ei naken øy i århundrer, passer ikke helt inn i skogkanten på Gladstad.