De faste utstillingene på museet
Museets publikumsavdeling finner man på Jacobsenbrygga som er en stor okerfarget brygge med adresse Sjøgata 31b. Gjennom året tilbyr vi forskjellige arrangementer og utskiftende temautstillinger i våre to gallerier. I tillegg har vi hele to etasjer med spennende historiske utstillinger! Her kan du lære om områdets historie, drømme om fjerne tider, eller gå på oppdagelsesferd i museets krinkler og kroker.
Historien om en by
 Her forteller vi historien om hvordan Mosjøen utviklet seg fra å være et lite strandsted på 1700-tallet til en liten by på midten av 1800-tallet. Utstillingen forteller også om menneskene som bodde i Mosjøen og hvordan livet var på denne tida.
Den første bebyggelsen på stranda var ikke beregnet til fast beboelse, den besto for det meste av naust og buer som tilhørte bøndene som bodde oppi dalene. Disse gårdsbryggene ble brukt når de skulle ut på fiske, eller for overnatting om de skulle i kirken på Dolstad. Etter hvert kom sjøbuer i tillegg og to handelshus etablerte seg i hver sin ende av naustrekka.
I 1867 ble et stort sagbruk, Engelskbruket, etablert på Halsøya av 4 engelskmenn. Det oppsto da en slags Klondyke stemning i byen hvor folk strømmet til fra alle kanter for å få arbeid i skogene. Håndverkere slo seg ned med verksteder og boliger og det kom flere handlere til. Bak strandstedet ble det etter hvert dannet en gate og i 1875 fikk Mosjøen bystatus med Sjøgata som sentrum.
Kampen om Sjøgata
I 1875 da Mosjøen ble by, var det Sjøgata som var selve sentrum av byen. Her fant du forretningene, håndverkerne, kaffebuer, losjihus samt mer eller mindre suksessfulle borgere. Etter hvert endret forholdene seg, varehandelen ble omlagt og kravene til boligstandard ble en annen. Mange flyttet fra området, bilene gjorde sitt inntog, forfallet snek seg inn og gatas skjebne var i mange år usikker. Omkring 1970 var Sjøgata i likehet med mange andre gamle byområder truet av riving.
 I 1970 la en gruppe med ordfører Arne Aalbåtsjord i spissen fram en reguleringsplan for Sjøgata som omfattet riving av bygninger for å lage omkjøringsvei og nye parkeringsplasser. Men motstanden mot etterkrigstidens saneringsplanlegging var våknet og samme år ble ”Sjøgata Vel” etablert med Kjell Jacobsen som første leder. Foreningens mål var å bevare bebyggelsen og skape ei allsidig og levende gate med boliger og arbeidsplasser tilpasset miljøet.
Kampen om Sjøgata ble vel dokumentert i lokalavisa Helgeland Arbeiderblad som både trykte oppslag om kongelige og kjendiser som lovpriste Sjøgata, og leserinnlegg fra en engasjert lokalbefolkning. Det var Arkitekturvernåret 1975 som fikk fart i saken, Sjøgata ble et nasjonalt spørsmål, og 20. februar 1976 gikk Norsk Kulturråd inn for å bevare hele Sjøgata og signaliserte støtte på hele 2-3 millioner kr. Det ble etablert en styringsgruppe for rehabiliteringsarbeidet, hvor huseierne fikk hjelp til utbedringsplaner og finansieringsopplegg. Nødvendig bygningshistorisk kompetanse ble mobilisert, og både lokale og sentrale myndigheter ble trukket inn. Sammen trakk alle gode krefter lasset for å gjøre Sjøgata til det den har blitt.
Kafé-byen Mosjøen
 Den første kaffebua ble satt opp i Mosjøen allerede omkring 1850 av ”Kaffe Helena” og flere andre fulgte raskt hennes eksempel. På disse kaffebuene samlet folk seg for å få med seg dagens ”slarv”, slappe av med en kopp kaffe, eller for diskutere viktige saker.
Standarden på buene varierte stort. Man hadde de som drev helt enkelt, som Ane Nilsde, der innboet bestod i to tretønner med ei treplate oppå, golv av hardtrampet jord og kaffekjele i fjæra. Og finere steder som hadde tregolv og innendørs ovn for å koke kaffe på. Prisen pr. kaffekopp ble bestemt etter størrelsen på koppen, og foruten kaffesalget så hadde alle handlerne også vinrett før år 1900.
I 1864 ble det skrevet i Helgeland Tidende: ”Jeg tror ikke der gives det sted i landet der i forhold til sitt folketall og bæreevne har slikt et utall av kaffehus som Mosjøen. Tenke sig paa et sted med vel tusen innbyggere, der lever ca. 20 familier hovedsakelig av å selge kogt kaffe”
Kaffebuene spilte en vesentlig rolle for det sosiale og politiske liv i Mosjøen, akkurat som de gjør den dag i dag.
Skogen og folket
”Skogen og folket” er en utstilling som handler om Vefsn-skogens historie, samt folk og aktiviteter som har vært knyttet til skogen.
 Med moderniseringen på 1800-tallet ble skogsbygder, som Vefsn, leverandører av trevirke til det nye industrisamfunnet. Skogene i Nordland ble også trukket med og i Mosjøen var det Engelskbruket (1867-1886) som var det mest markante innslaget. Arbeidet i skogen ble en redning for mange på denne tiden, det var få jobber og lite penger å tjene. På grunn av omlegging av reindrift (slutten av 1800-t) var det også mange samer som tok seg jobb i skogene.
Skogen påkalte oppmerksomhet fra flere hold på denne tiden. Forretningsfolk var opptatt av skogen som investeringsobjekt og myndighetene ønsket at den skulle bidra ”Nasjonaløkonomiens forøkelse”. Dette var synsmåter og interesser som kunne stå i strid med erfaringene og interessene til bygdefolket.
Skogen har gitt oss materiale til hus- og båtbygging, redskaper, innbo og brensel. Den har også vært en kilde til matuttak gjennom bærplukking, jakt og fiske. Skogplanter har også blitt brukt ved behandling av sykdom. Skogen har, er og vil alltid være en viktig ressurs for mennesket. Derfor settes det i ”Skogen og folket” også fokus på skogsrovdrift, miljødebatten og skogen som en kulturbærer.
Heming Unge og Sankt Michael (kun åpen i sommersesongen)
 I Pejordstuo på Vefsn bygdesamling har vi satt opp ei stemningsfull utstilling om Heming Unge og Sankt Michael med fantastiske trefigurer av Knut H Larsen.
Heming Unge er en nordisk sagnfigur som skal ha levd ca.1030 e. kr. Mytene er mange og forskjellige, men alle forteller at han var meget dyktig sportsmann. Fortellinger fra Island skildrer blant annet Hemings forhold til kongen, sannsynligvis Harald Hardråde. Kongen skal ha vært en selvgod mann som ikke tålte at noen var bedre enn ham i konkurranser. Heming hadde da et rykte på seg for å være landets beste bueskytter og skiløper, så kongen ga han derfor en utfordring. Heming skulle plassere en nøtt på sin brors hode for så å treffe dette målet uten å skade broren!
Sankt Micahel er en av erkeenglene i kristendommen og det er grunn til å tro at den første kirka på Dolstad, ca. 1100-tallet, var viet til han. Den ene kirkeklokka vitner om dette med innskriften «Ste Mihaels kierke i Wefsen.» Klenodier både fra de første kirkene på Dolstad samt den hevbare dåpsengelen fra 1782 er fremdeles i bruk.
|