|
Naustloftet
Båt og fiskeutstyr av forskjellig slag har i uminnelige tider blitt oppbevart i egne hus, naust, nede ved sjøen. Vi har konstruert et naustloft med forskjellige fiskeredskaper og utstyr som ble brukt til vedlikehold.
Garn
Garn kan settes som drivgarn og flyter da i sjøen, som settegarn er det fastgående. Det kalles bunngarn eller fløytgarn etter hvor høyt det står i sjøen. Flere garn bundet sammen utgjør ei lenke.
Til fløyt har vært brukt tre, never, kork og glasskavl. Glasskavl kom i bruk på midten av 1800-tallet.
|
|
|
Garnbinding
Garn ble bundet av tråd til masker. Tidligere ble det oftest brukt hampetråd. Hampen ble kjøpt i bunter à 1 våg, fra Bergen. Den måtte hekles og spinnes i hjemmet. Den ble da spunnet på håndtein eller rokk, og den ble heklet på en hamphekle. Fra 1880-årene ble det vanligere å kjøpe ferdigspunnet tråd. Senere ble det brukt bomull, men idag brukes mest nylon.
Garnet ble bundet med nål. Til vanlig hadde man 60-70 garnnåler i en laup eller liknende. Der var også reer for flere maskestørrelser. Under garnbinding ble garnstrengen festet til en vegg eller til en klave. Den kunne også festes i en tønne med stein i midt på gulvet. Da ble det plass til 2-3 garnbindere rundt den. Garnkniven eller bøtekniven ble brukt til å kutte tråden.
|
|
|
|
Barking, impregnering
Garn, line, tau og seil ble barket for å beskytte bruket mot råte. Bruket fikk en brunlig farge. Man satte sjøvann på bjørkebark. Med tilsetting av soda ble lågen fortere ferdig til bruk. I dette badet ble garn og tauverk lagt. Barkekarene kunne ta omkring 300 liter, og til dette gikk det omtrent 25 kg. bark. Tretjære beskyttet også mot råte. Linesnøret ble dratt gjennom tjæra.
Senere ble blåstein-galvanisering vanlig. Blåsteinlåg er en oppløsning av sjøvann og kobbersulfat (blåstein). Bruket ble da lysegrønt. Galvaniseringen gjorde at bruket kunne stå lengre i sjøen uten å bli vått.
tilbake
|