Husflid

Mye av kvinnenes tid innnendørs gikk med til ulike husflidsaktiviteter. Klær og andre tekstiler ble i stor grad lagd fra grunnen av. Bak lå en møysommelig prosess. De fleste småbruk hadde noen sauer. Av ulla ble det spunnet garn eller tovet tøy. Spinninga foregikk på rokk, men først måtte ulla sorteres og kardes. Garnet kunne farges, men ble ofte brukt naturell. Av garnet produsertes strikkaplagg, vevd tøy  eller ryer. Votter og sokker var de vanligste strikkaproduktene. Klærne ble gjerne sydd hjemme, av hjemmeprodusert eller kjøpt tøy. Gjenbruk og lapping var utstrakt.

 I 1938 arrangerte ungdomslaget Hugltind sykurs i ungdomshuset på Hugla. På bildet ser vi deltakerne i nattdrakter de har sydd på kurset.

Teknikken nålbinding bruktes før strikking ble utbredt på 1800-tallet.

Mangletreet var fortidas strykejern.

To kvinner på Hugla med håndarbeidet. Bildet er tatt på 1930-tallet.

Kjønnsdelt husflid

Husflid var vanligvis en typisk kvinnelig syssel, men noen unntak fantes. Skinnarbeid var gjerne mannsarbeid. Bereding av skinn til fell, støvler og sjøklær, sying av skinnfell og sjøhyre og stempling av skinnfellen var mannens oppgave.  Profesjonelle fellmakere og skomakere kunne utføre jobben, men ofte var dette hjemmeproduksjon i likhet med annen husflid.

Strikking er et eksempel på kvinnelig husflid som i liten grad har vært utført av menn. Unntak fantes og finnes. I 1700-tallets Europa var profesjonelle håndstrikkere ofte menn. I denne reklamen fra 1950.-tallet kommer kjønnsdelingen innen strikking godt fram. Selv om maskiner er ansett for å fenge menn, har likevel ikke strikkemaskinen fått noe gjennombrudd her de siste 50 årene.  

tilbake