Da Svaleng var lensmannsgård

Lensmann Birger Motzfeldt ble tilsatt som lensmann i Nesna og Dønnes i 1888. Han bodde først på Løkta, deretter på Svaleng på Hugla. Den tidligere avsidesliggende husmannsplassen ble lensmannsgård fram til Motzfeldt døde i 1913.

Birger Fredrik Motzfeldt (1850-1913) var prestesønn, og oppvokst i Bodø og Rødøy. Han gikk på katedralskolen i Trondheim, og tok deretter 4 års medisinutdanning. I 1881 fikk han stillingen som lensmann i Rødøy. Birger Motzfeldt giftet seg og fikk to døtre, Hjørdis (f. 1886) og Astrid (f. 1888). Kona hadde pikenavn Riise, og var fra Lurøy.

I 1888 ble Birger Motzfeldt tilsatt som lensmann i Nesna og Dønnes. Familien flyttet til Hov på Løkta. Lensmannsdistriktet omfattet den gang både daværende Nesna og Dønnes herred, men lensmannen hadde tradisjonelt bodd på tettstedet Nesna. I 1890 ble datter nummer tre, Hilda, født på Løkta. Men så døde kona, og Birger Motzfeldt satt igjen som enkemann med tre små døtre. 

Å ha lensmannen boende på Løkta, opplevdes som ugunstig av nesnaværingene. I 1890 henvendte herredsstyret i Nesna seg til amtmannen, og anmodet om at lensmannen måtte flytte fra Hov til Nesna tettsted, eller i nærheten av tettstedet. Argumentet var at Nesna var sentrum i lensmannsdistriktet. Amtmannen var enig. Men det gikk ikke helt som herredsstyret hadde forutsatt. Birger Motzfeldt flyttet rett nok til Nesna, men ikke til kirkestedet slik det var tenkt. Han valgte å slå seg ned på Hugla. Dit flyttet han i 1891, etter å ha fått fradelt en husmannsplass fra hovedbruket Enga, og kjøpt den av godseier Anders Christensen på Husby året før. Motzfeldt kalte det nye bruket for Svaleng.  

Svaleng ligger på et lite nes på nordsiden Hugla. Rett ved leia, der hurtigrute og båter passerer, strekker neset seg ut i havet. I dag er det flere hytter i området, men stedet har ikke lengre helårsbosetting.

Motzfeldt var ikke den første som bosatte seg på Svaleng. Tidligere skal det blant annet ha bodd en skredder der. Men noen bygninger sto det neppe igjen. I hvert fall fikk Motzfeldt bygd bolighus, kontorbygning, naust og fjøs på Svaleng.

Valget av Svaleng som lensmannsgård kan i ettertid virke utradisjonelt og overraskende. Stedet lå på den ene siden nokså avsides og isolert til. Det var kun adkomst fra sjøen. Dårlige gangstier var eneste måten å komme seg dit fra nabogårdene landeveiene. For å komme til Vik og Vikholmen måtte det også tas i bruk stige over en berghammer. Seinere opp mot vår tid fikk Peder Svaleng sprengt ut vei fram til gården.

Det har vært hevdet at Birger Motzfeldt skal ha valgt Svaleng nettopp på grunn av den noe usentrale beliggenheten. Han ville ikke heftes med selskapelighet, besøk og sosial omgang med andre deler av borgerskapet på Nesna. På den andre siden lå Svaleng egentlig sentralt til for øydistriktet og båtferdsel. Båten var den gang hovedtransportmiddel, og sjøen hovedferdselsåre for de som bodde langs kysten. Veier var det lite av.

Ikke så langt unna Svaleng ligger Vikholmen, som tidligere var et sentrum i Nesna, med handel og anløp av lokalbåter og kystrute. Nesna tettsted var ikke stort mer en et lite kirkested med noen gårder og litt handel. På tettstedet bodde rett nok prest, doktor og klokker, men sorenskriveren bodde for eksempel på Saura på Handnesøya. Motzfeldt sin søster, Marie Lise, var gift med sorenskriver Berg, og bodde der. Lensmannen omgikkes også både med presten Frette, doktor Berg og handelsmann Zahl på tettstedet. 

I 1894 giftet lensmannen seg med Augusta Marie Andersen fra Sørvollen på Nesna. Hun flyttet til Svaleng. Og i det store soverommet i andre etasje, kalt ”Salen”, ble fem barn født: Vigdis Unn, Birger Fredrik, Vidar (døde 1 år gammel), Maria og Thorbjørn Odd.

Dønnes og Nesna var det stort distrikt å holde rede på. Det omfattet geografisk nåværende Nesna kommune, områder i Sjona, deler av nåværende Leirfjord, Dønna bortsett fra sørdelen som tilhørte Herøy og Åsvær. Lensmannen hadde periodevis derfor assistenter og kontorister. Også disse bodde på Svaleng. Ved folketellinga i 1900 bodde for eksempel assisterende lensmann Olaf S. Riise på Svaleng. I tillegg hadde familien guvernante/lærerinne, kokk, tjenestepike/budeie og to tjenestedrenger. Augustas yngre søster, Solveig, bodde også på Svaleng i 1900. Så det var riktig folksomt på den tidligere noe øde husmannsplassen. 

All samferdsel til og fra Svaleng foregikk for det meste med båt. Birger Motzfeldt var også en av de første i området som skaffet seg motor i båten. Han eide aksjer i Helgelandske, og var engasjert i forskjellige verv i selskapet. I en årrekke var han også oppsynssjef under lofotfisket.

Den densentraliserte lensmannsvirksomheten ble noe tungvint i lengda. Folk måtte til Svaleng for å betale brannkontigent og skatter. Eller som Peder Tønder uttrykte det i et vers om Hugla fra 1904:

”Men gaar det saavidt, at man poleti trænger.

Blir man jo nødt til at gaa noget længer

Og skal man fastsættes med jern og tænger,

Da maa man vel gange til gaarden Svaleng”

Da postfører Torkel Andersen på Nesna døde, overtok Motzfeldt ei lita stue etter han. Torkelstua ble deretter lensmannsfilial med faste kontordager.

Birger Motzfeldt døde i januar 1913. Enka holdt auksjon på Svaleng, og flyttet deretter til Nesna. Hun fikk bygd seg nytt hus utenpå torkelstua, slik at torkelstua ble en del av kjøkkenet i nyhuset.

Betjent Bodvar Drotninghaug ble ny lensmann i Nesna og Dønnes. Han bosatte seg på Utsyn litt ovenfor tettstedet Nesna.

Gården Svaleng ble solgt til familien Karoliussen. De tok etternavnet Svaleng, og denne familien eier fortsatt stedet. Det hvite våningshuset fra Motzfeldts tid står fortsatt, men er pusset opp og utbygd. Nå brukes det som sommerbolig.

tilbake