Kulturhuset

Historien om huset som brant

 Tekst: Ann Kristin Klausen, Foto: Hans Petter Sørensen, copyright 2006

 Tirsdag 11, oktober 2006 brøt det ut brann i det gamle kulturhuset i strandveien på Nesna. Bygningen ble sterkt skadet i brannen og seinere revet. Huset hadde, siden det ble bygd i 1923, hatt en rekke forskjellige funksjoner og vært en markert del av bygningsmassen på Nesna.

Hjem fra Amerika

Kulturhuset ble bygd som hotell i 1923 av to fettere med utvandrerbakgrunn, Harald Beck og Jørgen Walnum. Harald Beck hadde i 1894 utvandret til Normanna, Texas i USA sammen med resten av sin familie. Han var da tolv år gammel. Seinere vendte han tilbake til Nesna flere ganger, blant annet oppholdt han seg her fra mai 1914 til oktober 1916. I denne perioden giftet han seg med Marie Berg, datter av klokker Berg på Nesna. Det nygifte paret dro sammen til USA, men de var ofte på Nesna løpet av de neste årene. Blant annet ble begge barna, Fridjof og Edith Marie, født her. I 1922/1923, kom familien på fire hit igjen og denne gangen satte Harald Beck igang bygginga av Grand hotell sammen med fetteren.

Jørgen Walnum var vokst opp ved trafikk- og handelsknutepunktet Prestsjyen på Nesna. Faren døde allerede da han var seks år, men de eldre brødrene dreiv dampskipsekspedisjonen videre. I 1906 utvandret Jørgen Walnum til Amerika, 21 år gammel. Først bodde og jobbet han noen år hos tanta og onkelen i Texas. Så reiste han til Minnesota før han vendte tilbake til Norge, sannsynligvis tidlig på 1920-tallet. Da opptakene til Markens Grøde ble gjort i Rana i 1921 var han en av passasjerene på lokalbåten på Hemnesberget og havnet med i filmen som statist. Jørgen Walnum var gift med Johanne. I 1923 kjøpte han Nesnas første bil og samme året gikk han i kompaniskap med Beck om hotellsatsninga.

Grand hotell

Hotellet ble bygd på leid prestegårdsgrunn, ikke så langt fra havneormådet, i det som nå heter strandveien. Det var et storslagent bygg: 16.5 meter langt, 8.5 meter bredt og nesten 6 meter høyt til taket. Huset hadde to hele etasjer og kvist. Deler av kvisten var bygd opp på begge langsidene sik at rommene der fikk full høyde. I 1. etasje var det 6 rom. Andre etasje hadde 9 rom, mens det var 6 rom i tredje etasje. 

Branntaksten fra 1924 forteller at hotellet ble oppført i reisverk, utvendig panelkledd og tekket med papp på taket. Innvendig var rommene delvis panelkledd, delvis kledd med malt papp og strie. På østre langvegg og søndre tverrvegg ble det oppført veranda. Vestre langvegg hadde et tilbygg av sperreverk i 2 etasjer. Hele huset fikk etterhvert kjeller. Den innholdt fem rom, hvorav ett hadde ildsted med bryggepanne. I 1924 ble bygningen verdsatt til 50.000 kroner.

            Familien Beck sto for drift av hotellet og var etterhvert eneeiere. Hotelldriften ble imidlertid kortvarig. Fra 1916 og utover var det bygd flere pensjonater og hoteller på Nesna. Konkurransen var stor og da de økonomiske nedgangstidene satte inn på 1920-tallet bukket mange under. Familien Beck avsluttet hotellvirksomheten i 1926 og flyttet tilbake til Texas samme høst. 

Jørgen Walnum døde i 1927. Johanne Walnum flyttet med datteren Inger til slektninger i Sjøvegan i Troms. Rundt nyttår 1939 gikk ferden igjen til USA også for dem.

Kommunal leie- og eiebolig

Harald og Marie Beck eide fortsatt hotellet, selv om de nå igjen var farmere i Texas. Da Dr. Berg på Nesna døde i 1927 leide kommunen Grand hotell til bolig for nylegen. Leievirksomheten fortsatte helt til tyskerne overtok doktorboligen under okkupasjonen. Da freden kom i 1945 gjenopptok kommunene sitt leieforhold. Huset ble igjen bolig og kontor for legen. Samtidig ble ny legebolig bygd. Den sto ferdig i 1948. Samme år kjøpte kommunen huset de tidligere hadde eid. Det skulle bli administrasjonsbygg for kommnen. Prisen var 30.000 kroner.

Det hele var en vellykket finansoperasjon fra kommunens side. Etterlikningen etter krigen viste at Nesna kommune skulle betale 30.000 kroner til skattefordelingsfondet. I juli 1948 søkte kommunen justisdepartementet om å få beholde midlene for kjøp av et høyst nødvendig administrasjonsbygg. Det gamle hotellet lå ypperlig til. Og man regnet kun med mindre omkostninger for å få den omgjort til administrative formål. Søknaden gikk igjennom.

Huset kostet dermed kommunen ingen ting. Pengene måtte blitt betalt til staten dersom ikke kjøpet var gjort.

Pantsettelsen

Kommunen gjorde et godt kjøp, men forhandlingene forut før kjøpet var kompliserte. Harald Beck hadde i 1923 lånt 25 000 kroner av Emil Tangen, sannsynligvis for i det hele tatt å kunne bygge hotellet. Emil Tangen var forretningsmann fra Oslo. Han var gift med Andrea, pikenavn Mehus. Mehus familien hadde røtter på Nesna og kjente Beckfamilien. Etter noen år i Oslo dro Emil og Andrea Tangen, sammen med hennes familie, til Normanna i Texas. Der ble de kun noen år. De vendte tilbake til Oslo hvor han slo seg opp som forretningsmann.

I 1945 døde Emil Tangen. I løpet av de to neste årene foretok Nena kommune henvendelser både til Andrea Tangen og Harald Beck om eventuelt kjøp av det gamle hotellet. Det var tydeligvis uklart hvem som eide bygningen. I en tvangsforretning slo imidlertid lensmannen fast at huset skulle overleveres Andrea Tangen som pant. Harald Beck gikk deretter med på at Andrea Tangen solgte eiendommen til dekning av sitt tilgodehavende.

30. mai 1948 ble det undertegnet kjøpekontrakt mellom Andrea Tangen og Nesna kommune. Mens selve skjøtet for Nesna hotell ble overdratt fra Harald og Marie Beck til Nesna kommune, 18. august 1948 for 30.000 kroner. 

Herredshuset

Så startet arbeidet med å få det gamle hotellet brukbart til administrasjonbygg. Ønsket var billigst mulig oppussing med minst mulig forandringer. Desverre hadde vedlikeholdet vært dårlig de siste 10-15 årene. Grunnmuren var sprukket flere steder. Telen hadde sprengt i stykker alle inngangstrapper. Verandaen på forsiden var seget ut. Det hadde vært taklekkasje og innredningen i flere rom var ødelagt. Flere av vinduene var råtne. Det samme gjaldt mye av bordkledningen. Klosettet og rørledningene til badet var frosset i stykker

Fram til 1950 brukte kommunen kun 1000 kroner til mindre reparasjoner på huset. En større ominnredning og oppussing etter arkitekttegning ble foretatt i 1951-52. Bordkledning og vinduer ble reparert og skiftet ut. Grunnen rundt huset ble drenert. Kjelleren fikk blant annet arkiv med hvelv av jernbetong og toaletter. Romløsninger ble endret og rommene ble malt og pusset opp. Etterhvert fikk bygningen også nytt tak av eternitskifer. Elektrisk lys og innlagt vann måtte også på plass. Det hele kostet rundt 50.000 kroner.

Etter renoveringen ble herredshuset høsten 1952 taksert til 180.000. I første etasje var det gang og 6 kontorer, blant annet for trygdekasse, herredskasserer og likningskontor. Annen etasje var inndelt i 7 kontorer, gang og en møtesal. Her hadde blant annet skolestyrelse, jordstyret, forsyningsnemda, formannskapssekretæren, distriksrevisor og ordfører kontor. Tredje etasje ble  først gjort i stand til utleieleiligheter for kommunalt ansatte, men etter få år var stedets tannklinikk på plass der, som planlagt. I tillegg rommet etasjen leilighet for vaktmester.

Kulturhuset

Etter at det nye administrasjonsbygg til Nesna kommune sto ferdig i 1987 talte flere politiske røster i bygda for at det gamle hotellet burde rives. Kulturbevisste ildsjeler sørget for at huset fikk stå. Det ble brukt og utleid til diverse kulturelle formål og var brukerstyrt. Her var periodevis ungdomsklubb, musikkskole og lokale for lag og foreninger. Tidlig i det nye årtusenet ble det klart at kommunen ikke lengre ønsket å eie og bruke huset. I 2003 ble bygningen solgt til en privatperson for 25.000 kroner.11. oktober 2006 brant det gamle hotell- og kulturhuset. Skadene var så omfattende at restene av bygningen ble revet samme høst.