Mange av disse organisasjonene var demokratiske med valg av styre og tillitsmenn, og med en del grunnleggende prinsipper, gjerne skriftlig formulert i statutter og vedtekter, i bunnen for organisasjonenes virksomhet. Organisasjonene bidro til å åpne mange bygder mot storsamfunnet, og bidro gjennom liberal folkeopplysning til en modernisering av lokalsamfunnene. Ofte deltok utsendinger fra forskjellige bygdelag og foreninger på landsmøter, og tok med seg hjem nye kontakter og impulser. Organisasjonene la også til rette for sosiale møteplasser ved å bygge forsamlingshus.

Blant disse åpne, resonerende og diskuterende forum som kom til å bli avgjørende for den fremtidige samfunnsutviklingen, kan nevnes bondeforeningene, skytterlagene, målbevegelsen, arbeiderbevegelsen, avholdsbevegelsen og ungdomslagsbevegelsen.

På 1890-tallet møtte den eldre, kristelige bevegelsen konkurranse fra frilynte ungdomslag. I 1896 fikk disse laget sin egen landsdekkende sammenslutning i Noregs Ungdomslag. Målbevisste ledere ville danne motvekt mot pietismen og gi bygdeungdom rammer for egen identitet. I opposisjon mot urbanisering og byenes kulturelle dominans, dyrket ungdomslagsbevegelsen idéer om landsbygda som bærer av det særegne norske. Målsaken ble kampsak og samlende symbol. Dans, folkemusikk og rosemaling ble løftet fram som viktig kulturarv. Dessuten ble idrett og teaterarbeid sett på som sunne fritidssysler.

Parallelt oppstod det også en kristelig ungdomslagsbevegelse som tok avstand fra Noregs Ungdomslags frilynthet og ønsket en mer pietistisk holdning. Målsetningene var likevel mye de samme som den ordinære ungdomsbevegelsen, men med sterke forbindelser og sympatier til avholdsbevegelsen og dennes sak. Kirken og prestene stod sterkt i denne bevegelsen.

I Aldersundet i Lurøy ble den forholdsvis konservative diskusjonsklubben Haugland Mandsforening stiftet av Edvart Haugland i 1896. Diskusjonsklubben var for en stor grad forbeholdt eldre menn, og ble dermed en forløper og spore til opprettelsen av det kristne ungdomslaget Nybrott, som ble stiftet i 1907. Stiftingen av ungdomslaget var nok også sterkt påvirket av den vekkelsen som gikk over Nordland på slutten av 1800-tallet. Ungdomslaget var ikke del av Noregs Ungsdomslag, men medlem i det overordnede organet Ungdomsforbundet.

Aldresundet manglet på denne tiden kirke, og bygging av et ungdomshus for ungdomslaget hvor det kunne holdes gudstjenester ble en viktig sak allerede i 1908. I 1916 var man kommet så langt at man startet byggingen av ungdomshuset, og 21.juli 1918 ble det offisielt åpnet. Ungsdomshuset fungerte som bedehus for bygda helt frem til 1971. Det ble også arrangert andre sosiale begivenheter i ungdomshuset, slik som kinoforestillinger i etterkrigstiden, men nyting av alkohol var naturligvis alltid strengt forbudt.

Ungdomshuset i Aldersundet fremstår i dag stort sett uendret. Inngangen er flyttet fra vestsiden av ungdomshuset til østsiden. Eksteriørmessig er imidlertid lite endret. Byggets sørside har fått ny paneling, og det er satt inn nye vinduer på vest- og østsidene. Interiørmessig er svært lite endret.

Ungdomshuset i Aldersundet ved åpningen i 1918.