www.helgelandmuseum.no/ip Gravfeltet på Handnesøya Fre 30. jul 2010
Meny
Innlogging
Bruker:
Passord: 
Glemt?

 



"Alle vil ha for-
bedring, men ingen
ønsker forandring"
 

Gravene på Handnesøya
Tekst og foto: Ann Kristin Klausen
 
For over 1000 år siden ble de døde begravd i et gravfelt på Handnes på Handnesøya i Nesna. Opplevelsen av kulturminnet ”Langskipet gravfelt” er tilrettelagt i form av skilting, skoging og gangsti.
 
Det var en gang
Det begynte for lenge siden, veldig lenge siden. Med utsikt mot havet og innsyn fra gården begravde vikingene på Handnes sine døde i store gravhauger. De døde fikk med seg spesielle gjenstander som de trengte i sitt neste liv. Noen ble begravd med båter. Seinere ble flere av gravene gravd ut. Andre ble plyndret av skattejegere på jakt etter jordisk rikdom. Området grodde igjen med tett lauvskog. Gravene ble registrert av Edvard Havnø i 1924 og registrert av Vitenskapmuseet i Trondheim i 1979. Tidlig på1990- tallet ble det satt opp skilt og anlagt gangsti så vi alle bedre skulle kunne oppleve fortidas minnesmerker. Men området grodde igjen, skiltene ble værbitte og plankene i gangstien råtnet. Høsten 2006 fikk Handnesøya skole 10.500,- for å bøte på slitasjene. De fikk med seg foreldre og andre nevenyttige handnesøyværinger og nå er området fiffet opp. 
 
 
 
Å stå på ei fortid
- Dere er heldige for dere kan stå på deres fortid. Ta på den og bruk alle sanser. Vær mottakelig. Kast bekymring for strømregning, frykt for atomkrig og miljøkatastrofer, står det på et skilt. Til sammen 14 graver, 11 rundgraver og 3 langgraver, gjemmer seg i skogen på sørsida av plassen Ladebukta/Hella på Handnes. Grava ”Langskipet” har gitt navn til gravfeltet. En stor markert avlang haug i terrenget, 32 meter lang og blant Helgelands største. De 14 gravene/røysene ligger nokså tett i et utmarksområde i svakt hellende terreng, innenfor et område på ca. 150 x 75 meter. Tett vegetasjon gjør feltet noe uoversiktlig. Opprinnelig har det nok vært havutsikt fra feltet, men denne er grodd igjen. Gravene er delvis dekket av torvlag. De er antatt å være fra yngre jernalder (600-1030). 
 
 
 
Kilde:
Funn og fornminner i Nordland (søndre del), bind 2. Universitetet i Trondheim 1984
www.helgelandmuseum.nopost@helgelandmuseum.no • tlf 75 11 01 00 • fax 75 11 01 01
web: info helgeland