Da Lærerskolen ble bygd

Høsten 1918 ble en privat lærerskole grunnlagt på Nesna. At Nordlands første høgskole havnet på det lille strandstedet Nesna skyldtes i stor grad den nye sognepresten, Ivar Hjellvik. Han var også drivkraften bak, da det tre år seinere sto et flunkende nytt skoleanlegg ferdig på Sørvoll åkeren. Anlegget besto av fire bygninger rundt et tun. Hovedbygningen er i dag den eneste gjenværende av disse bygningene. Den staselige gamle bygningen ruver fortsatt i terrenget, slik den også gjorde det i 1921. 

 

Privat lærerskole

I januar 1918 kom Ivar Hjellvik, opprinnelig fra Veøy i Romsdal, til Nesna som nytilsatt sogneprest. Hjellvik hadde utdanning og bakgrunn som lærer, blant annet fra Nord-Norge. I landsdelen var det prekær mangel på kvalifiserte lærere. Kun ved Tromsø Seminar kunne man ta lærerutdanning. I 1916 hadde fylkestinget krevd at staten skulle opprette en offentlig lærerskole i Nordland. Da Hjellvik kom over referatet fra fylkestinget slo tanken han. Lærerskolen burde lokaliseres til Nesna. Hjellvik må ha vært en handlingens mann. Han fikk støtte lokalt, av bygdas prominente menn. Deretter ble ideen presentert for fylkesskolestyret, fylkesting, skoledirektør og fylkesmann. Også disse ga sin tilslutning. I september 1918 gjentok fylkestinget kravet om en statlig lærerskole i fylket. Samtidig bevilget et enstemmig fylkesting tilskudd til oppstart av en privat lærerskole på Nesna. Da var allerede ”Hålogaland lærarskule” igang på stedet. Allerede i mai hadde Ivar Hjellvik annonsert opptak av elever til den nye lærerskolen. ”Haalogaland lærarskule Nesna, tek upp ungdom i 1. klasse sist i august. Lagleg skulestad; let framkomst med dampskip, billegt upphald. Dugande lærarar er tinga”, sto det blant annet i en annonse i Helgelands Blad (gjengitt i Kåre Hansens bok: ”Dæ sto i avisa”) Innmeldingsfristen var 15. juli. Både fylket, kommunen og privatfolk hadde bidratt økonomisk til drifta det første usikre året.

Provisoriske lokaler

Da lærerskolen startet opp, i slutten av august 1918, var det uten at materielle forutsetninger, som eget høgskolebygg, var til stede. Lokalene var spredt rundt på bygda. Kommunen stilte tre klasserom i folkeskolen til rådighet vederlagsfritt. Det var de rommene Helgeland amtsskole tidligere hadde brukt. Disse klasserommene brukte lærerskolen de tre første årene av sin virksomhet. Nesna ungdomslag ominnredet lokalet sitt, med økonomisk støtte fra Nesna sparebank. Så leide laget ut rom til lærerskolen som gymnastikklokale og møterom. I prestegården var det middagskjøkken og matsal.

Det første året satte lærerskolen i gang to klasser. Det var en 1. klasse til 3-årig lærerutdanning (24 elever, hvorav 2 kvinner), og 1 klasse til 1-årig kurs for småskolelærere (33 kvinner).

De tilreisende elevene fikk husrom på bygda. Nesna hadde hatt amtskole fra 1894 til 1903 Fra den tida hadde nesnaværingene blitt vant med losjerende skoleungdom. Nå ble tradisjonen tatt opp igjen. Inntektsmulighetene var små og mange fikk sårt trengte ekstrainntekter ved å lage mat eller leie ut husrom.

Hjellvik kjøper gård

Sogneprest Ivar Hjellvik ble styrer ved den nystartede lærerskolen. I 1921 sluttet han som sogneprest. Den unge teologen Lars Tjensvoll, hadde siden 1918 vært personell-kapellan. Hjellvik og Tjensvoll hadde delt arbeidstida mellom presteembetet og lærerskolen. Tjensvoll underviste i kristendom. Han overtok som sogneprest i 1921. I tillegg var Arne Langset ansatt som lærer. Kirkesanger Johannes Johansen var enelærer ved Nesna 3-delte folkeskole, og praksislærer for studentene.

Elevtallet vokste raskt. Det tredje året tok lærerskolen igjen opp dobbelklasser. Nå var det 5 klasser med til sammen 154 elever. Undervisningslokalene måtte utvides. Fra høsten 1920 leide lærerskolen også lokaler i det nybygde huset til familien Johansen. Her var det sløydsal og 2 klasserom.

Lærerskolen på Nesna var fortsatt privateid, men fikk fra 1919 statstilskudd. Skolen hadde et prekært behov for egne lokaler, men noe statlig nybygg var det ikke snakk om. Den handlekraftige rektoren tok igjen saken i egne hender. I januar 1920 kjøpte han gården Sørvollen for å skaffe arealer til høgskolebygg. Gården besto av hele 120 mål jord, og prisen var 51 000 kroner. Etter forholdene et godt kjøp. Våningshuset ble pusset opp og gjort om til rektorbolig. Det passet bra, siden Hjelvik ikke kunne fortsette å bo i presteboligen. Gården hadde store tomtearealer. En del av jorda ble solgt videre, så økonomisk var det ingen ugunstig investering av Hjellvik. Han hadde også store planer om utbygging og utvidelser. Noe areal kunne på sikt brukes til opplæring av elevene i hagestell, og tomter til eventuelle lærerboliger.

Kopi av engelsk kostskole

Ivar Hjellvik søkte staten om lån til å bygge lokaler for lærerskolen. Nesna kommune fungerte som garantist. Staten ga tilsagn om lån fra offentlige fond. Skolekomplekset var i ferd med å bli en realitet.

Hjellvik ønsket en høgskole stilmessig inspirert av engelske kostskoler, og slik ble det. Skoleanlegget besto av fire bygninger rundt et firkantet tun. Bygningens stil var nyklassisisme. Den kjente arkitekten Lars Solberg fra Trondheim utarbeidet planer og tegninger for høgskolebygningene. Solberg hadde vært arkitekt bak en rekke bygg, særlig sykehus og skoler. Han hadde blant annet tegnet Rønvik asyl i Bodø, Ølhallen (storgata 4) og Musègata 2 i Tromsø.

Byggmester Johan J. Olsen fra Hemnesberget ledet byggearbeidet. Han hadde hatt ansvar for oppføringa av en rekke bygg på Helgeland, og var seinere med på bygginga av Sandnessjøen sykehus.

Høgskole på leirgrunn

Grunnforholdene på tomta som var valgt ut var dårlige. Høgskolebygningene havnet på leirgrunn. I Nesna bygdebok, bind 2 av Øyvind Jenssen fortelles det at et dypt hull ble gravd i blåleira, uten av man støtte på fjellgrunn. Tomta fyltes med vann. Løsningen ble å kaste ved og tømmer ned i tomta slik at grunnlaget nærmest ble bestående av en treflåte nede i blåleira.

      Den første grunnsteinen til høgskolebygning ble lagt sommeren 1920, men hovedbygningen var ikke klar til bruk før skoleåret 1921-1922. Internatbyget var først ferdig. Allerede høsten 1920 kunne jenteinternatet tas i bruk. I 2 etasje ble det eleverhybler. Hittil hadde middagserveringa foregått i prestegåren, men nå ble den flyttet til 1. etasje i jenteinternatet.

Et år seinere var hovedbygningen klar til innflytting. Kantina ble flyttet til kjelleren på hovedbygget. Høsten 1921 sto også den tredje bygningen: uthuset til koks- og vedoppbevaring og utedo, ferdig. Det gjorde også bygning nummer fire, gymnastikkbygningen som også inneholdt sløydrom og scene. Den treårige trengselstida var over for lærerskolen.

 I 1922 hadde lærerskolen 196 elever fordelt på to førsteklasser, to andreklasser og to tredjeklasser. De fleste elevene var fra Nordland og Troms, men det var også noen fra Trøndelag, Romsdal, Møre, Sogn og Fjordane, Jæren og Sørlandet. 

Offentlig lærerskole

I 1924 kjøpte staten kjøpte det private lærerskoleanlegget med 60 mål jord, og gjorde skolen om til statsskole. Navnet ble Nesna offentlige lærerskole. Hjellvik forlot Nesna i 1928. Siden den gang har navnet blitt endret, lærere og elever har kommet og gått, innholdet er forandret. Nye bygninger er satt opp og revet. Av de fire opprinnelige bygningene er kun den staselige gamle hovedbygningen fra 1921 tilbake.  

tilbake